Vikar gitt medhold i likebehandling

Ofte fokuserer media på hvor dårlige rettigheter man har som innleid vikar og hvordan bruk av vikarer nærmest er å betrakte som ”rovdrift” på mennesker. Jeg synes derfor det nå – i starten av jordbærsesongen – er på sin plass å få frem en nylig avsagt Høyesterettsdom (av. 4.6.2018) som faktisk slår fast at det ikke står så ille til som mange politikere på venstresiden skal ha det til.

Saken var som følger:

En vikar fra Manpower AS ble leid ut til Statens vegvesen. Arbeidsstedet var Tønsberg trafikkstasjon. Men han skulle, på samme måte som de fast ansatte ved trafikkstasjonen, enkelte dager arbeide i Larvik. Han fikk, i motsetning til de fast ansatte ved trafikkstasjonen, ikke godtgjørelse for reisetiden de dagene han arbeidet i Larvik. Høyesterett kom i likhet med de tidligere instanser til at reisetidsgodtgjørelsen falt inn under likebehandlingsregelen i den nå opphevede tjenestemannsloven § 3B nr. 1, slik at vikaren hadde krav på den samme reisetidsgodtgjørelsen som de fast ansatte. Det ble vist til at forarbeidene legger opp til et relativt vidt anvendelsesområde for likebehandlingsregelen, og at formålet om reell likebehandling ikke ville vil nås om en slik reisetidsgodtgjørelse ikke var omfattet. Den likelydende bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-12a er nå gjort gjeldende også for arbeidstakere i staten. (Rt-sammendrag).

Jeg synes dommen helt klart er verdt å nevne – ettersom den åpenbart har gått den ordinære pressen ”hus forbi”. For det første fordi situasjonen for vikarer ikke er ”så ille” som noen til stadighet forsøker å hevde, og for det andre fordi Høyesterett legger betydelig vekt på det som er selve formålet med en likebehandlingsregel – nemlig å sikre at folk behandles likt – når saken konkluderes.

Følg oss gjerne på Facebook (hvis du ønsker se mer slike artikler).